Helsekompetanse - nøkkelen til en bedre helsetjeneste?

En nasjonal undersøkelse viser at en tredjedel av befolkningen strever med å finne, forstå, vurdere og bruke helsetjenester. Hvordan kan vi sikre at helsetjenestene i Norge blir mer tilgjengelige, forståelige og effektive for alle? Svaret ligger i et begrep som stadig får mer oppmerksomhet: helsekompetanse. 

Under Arendalsuka 2025, satt vi helsekompetanse på dagsorden

Anette Eie, (bildet) fungerende leder ved Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst, RK PPO,  åpnet arrangementet og fortalte at vi har bidratt inn i arbeidet med regional delstrategi for styrket helsekompetanse i Helse Sør-Øst 2025-2027, og at en viktig innsats framover er å styrke sykehusene i dette arbeidet. Hun etterlyste at helsekompetanse må på dagsorden i prioriteringsdebatten om fremtidens helsetjenester.

Helsekompetanse må løftes frem som en del av løsningen i prioriteringsdebatten om fremtidens bærekraftige helsetjeneste.
Anette Eie, fungerende leder RK PPO

Hva er helsekompetanse? 

Helsekompetanse handler om evnen til å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon for å ta gode valg for egen helse. Det inkluderer alt fra å kunne navigere i digitale helsetjenester, forstå og anvende medisinske råd, til å vite hvor man skal henvende seg ved behov for hjelp.  
 

Hvilken betydning har helsekompetanse i helsetjenesten?

Helsekompetansevennlige helsetjenester blir mer virkningsfulle og

• styrker pasientsikkerheten og øker kvaliteten 
• reduserer sannsynlighet for feilbehandling 
• reduserer sykehusinnleggelser 
• reduserer sosial ulikhet i helse 
• utnytter ressursene på en god måte 
• blir mer bærekraftig 
• blir mer likeverdig 

Hanne Søberg Finbråten, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet,  forklarer i denne filmen hva helsekompetanse og helsekompetansevennlige helstejenester er, og hva som kan være gevinstene.

Filmen er en utvidet versjon av den som ble vist under arrangementet i Arendalsuka. Her viser Finbråten at helsekompetanse handler om mer enn bare tilgang til informasjon. Hun peker på at mange opplever helsetjenesten som kompleks og vanskelig å navigere i, og at det derfor er avgjørende at helsepersonell kommuniserer på en måte som er forståelig og relevant for den enkelte.

Helsekompetanse må sees som et felles ansvar – både for individet og for systemet – fordi økt helsekompetanse gir tryggere pasienter og mer effektive helsetjenester. 
Hanne Søberg Finbråten, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet

I panelet etter at filmen var vist, ble det diskutert hvordan både enkeltpersoner og systemet må bidra for å styrke helsekompetansen i befolkningen. 

I bildet ser du debattleder Susanne Hernes til høyre og fra venstre Christopher Le, Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Knut Even Lindsjørn, avdelingsdirektør Samhandling og brukermedvirkning Helse Sør-Øst RHF, Mikkel Peter Høiberg, assisterende fagdirektør og endokrinolog ved Sørlandet Sykehus og Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO.

Helsekompetanse er en grunnleggende rettighet, og ikke bare et personlig ansvar
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon FFO

Elvestad mente at alle har rett til å forstå informasjon som angår egen helse, og at helsetjenesten har et ansvar for å gjøre denne informasjonen tilgjengelig og forståelig. Elvestad pekte på at manglende helsekompetanse ofte henger sammen med sosiale og økonomiske forskjeller, og at det derfor er viktig å se helsekompetanse i et bredere folkehelseperspektiv. Hun oppfordret til systematisk arbeid med klarspråk, brukermedvirkning og inkluderende kommunikasjon for å sikre at ingen faller utenfor. 

Figuren over: Her får personene tilbud om samme sykkel. Til høyre har de fått tilpasset sykkel og sjansen for at syklistene kommer godt fram øker betraktelig.

På samme måte må helsetjenesten tilpasse informasjon og opplæring til den enkeltes helsekompetanse for at de skal kunne manøvrere seg trygt frem på alle veiene i helsetjenesten

Figuren over: Helsekompetanse har to nivåer, vi kan snakke om personlig helsekompetanse og helsekompetansevennlige helsetjenester.

 Vi kan effektivisere driften hvis vi sørger for at den informasjonen og opplæringen som pasientene trenger for å kunne ha et liv utenfor sykehuset, at den blir systematisert, så den er tilgjengelig på det tidspunktet innbyggeren eller pasienten trenger det.
Mikkel Høiberg, assisterende fagdirektør Sørlandet sykehus

Høiberg understreket også at de fleste ønsker å leve livet sitt utenfor helsetjenesten, og at vi ikke kan sitte på hvert sykehus å utvikle tilbud, men vi må samarbeide og dele opplæringstilbud som kan deles på tvers av sykehus og regioner. 

Helsekompetanse handler ikke bare om å bedre pasientens ferdigheter, men om å endre måten helsesystemet fungerer på, ifølge Knut Even Lindsjørn. Han pekte på at mange pasienter opplever helsetjenesten som fragmentert og lite samordnet, noe som gjør det vanskelig å forstå og følge opp egen behandling. 

Lindsjørn mente at helsekompetanse må bygges inn i strukturen – slik at det blir bedre informasjonsflyt, tydeligere ansvar og mer brukervennlige løsninger. Han fremhevet også viktigheten av å involvere pasienter og brukere i utviklingen av helsetjenester, slik at systemet blir mer responsivt og dermed inkluderende. 

Christoffer Le fremhevet at helsekompetanse må integreres i alle deler av helsetjenesten – fra politikkutforming til praksis. Samtidig påpekte han at det ikke er helsetjenesten alene sitt ansvar å bygge helsekompetanse og viser til hvordan man få det inn i utdanningsløp og inn lærerplanen helt ned i grunnskolen. Han pekte på at helsekompetanse ikke kan sees isolert, men må inngå som en naturlig del av pasientforløp, kommunikasjon og tjenesteutvikling. Le understreket at helsetjenesten har et ansvar for å møte pasientene med informasjon som er tilpasset deres forutsetninger, og at dette krever både systematisk arbeid og kulturendring. Han oppfordret til å tenke helsekompetanse som en kvalitetsindikator – en målestokk på hvor godt helsetjenesten lykkes med å nå ut til alle. 

Den store utfordringen framover er hvordan man gjør brukerne kompetente nok til å skjønne de prioriteringene som må gjøres i tjenesten. 
Christopher Le, rådgiver Helsedirektoratet

Arendalsuka 2026?

Susanne Hernes utfordret paneldeltakerne til å reflektere over hva de konkret har fått til om vi møtes igjen om ett år. Anette Eie oppsummerte debatten med at kompetansetjenesten tar utfordringen om å samle deltakerne igjen på Arendalsuka 2026 med mål om å vise til konkrete resultater for hvordan vi sammen og hver for oss har arbeidet med helsekompetanse det siste året.

Les mer

• Regional deltrategi for styrket helsekompetanse i Helse Sør-Øst 2025-2027
• Ny rapport: Helsekompetansevennlige helsetjenester - Universitetet i Innlandet 
• Helsekompetanse – kunnskap og tiltak - Helsedirektoratet