Pasient- og pårørendeopplæring

Forankring og ledelse

Ledere i helsetjenesten trenger kunnskap om pasienter og pårørende har tilgang til opplæring. Det finnes rapporteringsverktøy i helseforetakene som kan vise omfang av pasient- og pårørendeopplæring. Dette forutsetter at aktiviteten dokumenteres og kodes riktig. Kartlegging av lærings- og mestringstjenesten i 2020 viser at lederoppfølging av pasient- og pårørendeopplæring varierer.

Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven)

§ 1-1.Lovens formål. Lovens formål er særlig å:

  1. fremme folkehelse og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning
  2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet
  3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud
  4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig
  5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov
  6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene

§ 3-8.Sykehusenes oppgaver. Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver:

  1. pasientbehandling
  2. utdanning av helsepersonell
  3. forskning
  4. opplæring av pasienter og pårørende

§ 3-11.Om informasjon

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å sørge for at det gis slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Tilsvarende gjelder for informasjon til pasientens nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 tredje ledd.

Lov om helsepersonell (helsepersonelloven)

§ 10.Informasjon til pasienter m.v.

Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker.

§ 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

§ 3-1.Pasientens eller brukerens rett til medvirkning

Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis informasjon og høres. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet.

§ 3-2.Pasientens og brukerens rett til informasjon

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

§ 3-3.Informasjon til pasientens eller brukerens nærmeste pårørende

Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

§ 3-5.Informasjonens form

Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.

§ 1-1.Lovens formål. Lovens formål er særlig å:

1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 

5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

§ 1.Formålet med forskriften

Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

 7.Folkehelsetiltak

Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Meld. St.7 Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023

Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen i befolkningen 2019-2023

Meld.St.9 Kvalitet- og pasientsikkerhet 2018

Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Vi - de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan

Innsatsstyrt finansiering (ISF) - regelverk

Dokumentasjon

Helsepersonell har plikt til å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger om pasienter og helsehjelpen i pasientjournal. Dette gjelder også dokumentasjon av informasjon om opplæring som er gitt. Informasjon, opplæring, råd og veiledning gitt til pårørende dokumenteres i pasientens journal. Hensikten er at pasienter, ved hjelp av relevant og nødvendig dokumentasjon, kan få helsehjelp av god kvalitet, inkludert effektive og gode pasientforløp.

Behov for lærings- og mestringstilbud skal inngå i pleie- og omsorgsmeldinger fra spesialisthelsetjenesten til kommunen på linje med annen nødvendig informasjon. Hensikten er å sikre forsvarlig oppfølging etter utskrivelse. Overføring av slik informasjon kan også være aktuelt fra kommunen til spesialisthelsetjenesten.

Koding av opplæring til pasienter og pårørende

Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring vil sammen med helseforetakene arbeide for koding av aktivitet som gjenspeiler en helhetlig tilnærming til opplæring til pasienter og pårørende ved bruk av ulike metoder.

Kode for grupperettet pasientopplæring (A0099) brukes mest, men det finnes koder for individuell opplæring, for eksempel for mestringsorienterte samtaler, motiverende intervju, veiledning og bruk av hjelpemidler og individuell rådgivning i forebyggende hensikt.

Deltakelse i lærings- og mestringsaktivitet ved sykehuset skal registreres i sykehusets pasientadministrative system etter gjeldende regelverk innsatsstyrt finansiering. Reglene knyttet til pasientopplæring gjelder både for somatikk og psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Aktuelle ressurser

Rapportering av opplæring til pasienter og pårørende

Sykehusene kan innhente data om omfang av pasient- og pårørendeopplæring. Et aktuelt rapporteringsverktøy er Nimes som kan hente data om kodet pasient- og pårørendeopplæring fra den enkelte klinikk og avdeling.

Regional kompetansetjeneste for pasient og pårørendeopplæring arbeider sammen med helseforetakene om å fremme bruk av ulike styringsverktøy for å øke kvalitet og omfang i pasient- og pårørendeopplæring.

Retningslinjer og prosedyrer

Flere helseforetak har retningslinjer og prosedyrer som omhandler pasient- og pårørendeopplæring. Det er stor variasjon i hvor retningslinjer og prosedyrer finnes i helseforetakenes kvalitetssystemer, og i hvilken grad pasient- og pårørendeopplæring inngår i foretakenes øvrige retningslinjer og prosedyrer.

Sørlandet Sykehus og Oslo Universitetssykehus har i 2021 samarbeideidet om utvikling av en overordnet retningslinje for pasient- og pårørendeopplæring. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring fasilitert og ledet prosessen. 

Overordnet retningslinje for pasient- og pårørendeopplæring SSHF og OUS
Metoderapport overordnet retningslinje for pasient- og pårørendeopplæring

Eksempler på andre prosedyrer og retningslinjer hvor pasient- og pårørendeopplæring er integrert:

  • Pasientmedvirkning og helsekommunikasjon (OUS)
  • Pasient- og pårørendeopplæring i gruppe, Oslo Universitetssykehus (OUS) 
  • Opplæring - pasienter og pårørende, Sykehuset Østfold
  • Pasient- og pårørendeopplæring. Registrering og dokumentasjon av gruppebasert opplæring, OUS
  • Råd for pasient- og pårørendeoppæring. Mandat, OUS
  • Ivaretakelse av voksne pårørende, OUS
  • PLO - Samhandling - pasient med behov for kommunale tjenester - Utskrivningsklar pasient - PLO meldingstyper P, OUS

Evaluering, effektmåling og pasientrapporterte data

Helsemyndighetene vil sikre at pasientopplæringsaktiviteter har høy kvalitet og at resultatene fra opplæringen får betydning for det kontinuerlige forbedringsarbeidet som gjøres i helseforetakene. Det innebærer også at man har kunnskap om opplæringens effekt (Strategi for å øke helsekompetanse til befolkningen 2020-23). Et videre arbeid for å måle både kvalitet og effekt av pasient- og pårørendeopplæring blir derfor viktig. Det kan handle om systematisk arbeide med gode verktøy for tilbakemelding og kursevaluering til forbedring av et enkelttilbud, eller systematisk måling av pasientrapporterte erfaringer. Det er også behov for mer forskning knyttet til effekt for ulike metoder opp mot ulike målgrupper. 

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse har laget samlesider om evaluering av lærings- og mestringsaktivitet. Her finner du en spørsmålsbank, gode eksempler, standardiserte spørreskjemaer samt tips og veiledning.

Evaluering av aktivitet

Pasientrapporterte utfallsmål og erfaringsmål

PROM (Patient Reported Outcome Measures) måler blant annet fysisk og psykisk helse, funksjonsevne og livskvalitet. PREM (Patient Reported Experience Measures) måler hvordan pasienten selv opplever og erfarer sin behandling, for eksempel når det gjelder helsepersonells faglige dyktighet og kommunikasjonsevne, medvirkning, informasjon, opplæring, tillit til helsepersonell og tilgjengelighet eller organisering og ventetid.

Pasientrapporterte data, Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Brukererfaringer i helse- og omsorgstjenesten Folkehelseinstituttet

Helseøkonomisk nytteverdi 

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse har publisert flere artikler som viser til at lærings- og mestringstilbud er god helseøkonomi: