Pasient- og pårørendeopplæring

Spesialisthelsetjenestens oppgave – kort fortalt

I spesialisthelsetjenesten omhandler opplæring til pasienter og pårørende tilpasset informasjon, veiledning, undervisning og rådgivning. Opplæringen skal sikre at pasienter og pårørende får tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å ivareta egen helse, og settes i stand til å håndtere helseutfordringer.

Pasient- og pårørendeopplæring kan foregå individuelt eller i grupper. Helsekommunikasjon og helsepedagogikk omhandler de pedagogiske tilnærmingene og metodene i opplæringen. Hensikten er å fremme økt effekt av behandling, informerte valg, læring, mestring og livskvalitet.

Sykdom påvirker hele familien. God opplæring til pasienter og pårørende voksne, ungdom og barn vil kunne bidra til bedre ivaretakelse i behandling, og til å forstå og lære å håndtere en ny livssituasjon relatert til egne eller pårørendes helseutfordringer. Informasjon og opplæring gir både trygghet og forutsigbarhet i eksempelvis akutte situasjoner, samt kunnskap og ferdigheter til å forstå og håndtere kortvarig og langvarig sykdom.

Pasienter og pårørende har behov for å oppleve tillit i relasjoner, forstå hva som skjer med seg selv og nærpersoner og å lære hvordan en best kan leve med helseutfordringer.

Viktige forutsetninger for god kommunikasjon mellom helsepersonell, pasienter og pårørende er å bli møtt med empati, bli anerkjent som en ressurs og å kunne delta aktivt som en likeverdig part. Et samarbeid mellom helsepersonell og pasienter vil være avgjørende for å tilpasse informasjon og opplæring til pasientens helsekompetansenivå, og for å kunne ivareta hva som er viktig for den enkelte. Pasienter og pårørende trenger kunnskap og ferdigheter for å kunne stille spørsmål og være en aktiv deltaker i egen behandling.

Opplæring av pasienter og pårørende er en hovedoppgave for helseforetakene. Opplæring inngår ofte som en integrert del av helsetilbud, og er videre relevant for pasienter og pårørende i helhetlige pasientforløp. Per i dag er pasienter og pårørendes behov for opplæring lite omtalt her. Mål for opplæringen vil variere etter hvor i forløpet pasienter er, og ikke minst hva som til enhver tid er behovet til den enkelte pasient og han eller hennes nærstående. I tillegg til diagnosespesifikk informasjon og opplæring, kan opplæring generelt være aktuelt blant annet ved endring av medisiner, økt stress, valgsituasjoner eller når hverdagen endres.

Innenfor Helse Sør-Øst har helseforetakene løst oppgaven på ulike måter både organisatorisk og innholdsmessig. Det er derfor behov for å konkretisere helsepersonells ansvar, rolle og oppgaver. Helsepersonell har plikt til å gi informasjon og har ansvar for å sikre at informasjonen er forstått. Aktuelle oppgaver for helsepersonell kan være å kartlegge pasienters og pårørendes behov for opplæring, planlegge og gjennomføre informasjonsformidling, veiledning og undervisning. Videre oppgaver er å samhandle med relevante aktører og dokumentere opplæring.

I samsvar med utvikling av pasientens helsetjeneste, vil samhandling om opplæring mellom spesialisthelsetjenesten og kommune i større grad vektlegges fremover.

God kvalitet i informasjonsformidling, undervisning og veiledning er nært knyttet til pasientsikkerhet, og har veldokumenterte helseøkonomiske gevinster som færre eller kortere innleggelser, færre konsultasjoner samt færre sykedager.

Pasient- og pårørendeopplæring er i utvikling. Opplæringsarbeidet gis strategisk oppmerksomhet for å sikre at aktivitetene har høy kvalitet, og at resultater fra opplæringen får betydning for det kontinuerlige forbedringsarbeidet i helseforetakene. Lærings- og mestringstjenestene er under revisjon for å vurdere hvordan tjenestene ivaretar pasienter og pårørendes behov, og for å se på hensiktsmessig oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommune. Ny læringsteknologi gir muligheter for nye læringsformer og metoder i pasient- og pårørendeopplæring.

Det er behov for fornyelse av innhold i begrepet som samsvarer med dagens praksis og fremtidens pasientbehandling. Pårørendes situasjon og behov vil løftes mer og bedre frem. Nye relaterte begreper som helsekompetanse og samvalg kan peke på nye muligheter og retninger for arbeidet i tråd med utvikling av pasientens helsetjeneste.