Helsekommunikasjon

Helsepersonells kompetanse

Helsepersonelloven viser at helsepersonell har en plikt til å gi informasjon, og pasient- og brukerrettighetsloven viser til at helsepersonell har ansvar for å sikre at informasjonen er forstått.  Informasjonen skal tilpasses helsekompetansenivå, alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn.

Pasient- og pårørendeopplæring rommer et mangfold av tilnærminger og metoder for å sikre god helsekommunikasjon. Helsekompetanse, helsepedagogikk, læring og mestring, brukermedvirkning og samvalg er relevante kompetanseområder i pasient- og pårørendeopplæring.

Flere helseforetak har egne kurs i helsepedagogikk for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Det er stor variasjon i kursene. Det er kurs sammen med helsepersonell i kommunen, og kurs hvor helsepersonell og brukere med en rolle i pasient- og pårørendeopplæring er sammen. Mer informasjon finnes på helseforetakenes nettside eller læringsportal.

NK LMH har startet et nasjonalt prosjekt som skal gi flere kursledere i helsepedagogikk. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring er med som representant for Helse Sør-Øst og vil samarbeide med NK LMH om implementering i Helse Sør-Øst i 2021/22.

Les mer om prosjektet train - the - trainer i helsepedagogikk 

Vi i Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring, RK PPO, har utviklet og samlet ressurser for helsepersonell som ønsker å styrke sin pedagogiske kompetanse.

Ressurser fra andre kompetansetjenester

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse har utviklet og samlet kunnskap om ulike pedagogiske tilnærminger, metoder og praksiseksempler på mestring.no

Barns Beste, Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende har utviklet opplæringsressurser for arbeid med barn som pårørende.

Leger i spesialisering


Leger har flere konkrete læringsmål knyttet til opplæring av pasienter og pårørende i sin spesialisering.

Læringsmål om pasient- og pårørendeopplæring:

  • Ha kunnskap om hva pasientopplæring betyr for behandlingskvalitet (Læringsmål 52, LIS 1)
  • Kunne identifisere og konkretisere individuelle behov for opplæring og legge til rette for læring og mestring. (Læringsmål 53, LIS 1).
  • Ha kunnskap om metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. (Læringsmål 54, LIS 1).
  • Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. (Læringsmål 55, LIS 2 og 3).

Læringsmål relatert til pasient- og pårørendeopplæring:

  • Kunne drøfte og informere om forebygging av vesentlige livsstilssykdommer med pasient og pårørende (læringsmål 8, LIS 1).
  • Ha kunnskap om betydningen av god kommunikasjon og kjennskap til grunnleggende kommunikasjonsteori (Læringsmål LM- 14, LIS 1).
  • Kunne bruke kommunikasjon effektivt for å innhente og forstå pasientens perspektiver som grunnlag for presis diagnostikk (Læringsmål LM- 15, LIS 1)
  • Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker (Læringsmål 22, LIS 2 og 3).
  • Kjenne til hvilke typer kunnskap en må innhente og formidle til pasienten, ved behandlingsvalg der pasientens preferanser og personlige avveininger er relevante (Læringsmål 26, LIS 1)
  • Under veiledning kunne innhente og presentere kunnskap om hva pasienter kan forvente seg av forsvarlige og tilgjengelige behandlinger for hvert behandlingsmål som er viktig for pasienten (Læringsmål 27, LIS 1)
  • Under veiledning kunne bistå pasienter i å veie kunnskap om fordeler og ulemper ved behandling opp mot hverandre og bli enige om behandling (Læringsmål 28, LIS1).
  • Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (Læringsmål 33, LIS 2 og 3)
  • Ha kunnskap om sentrale bestemmelser som regulerer plikter og rettigheter for helsepersonell og pasienter (Læringsmål 44, LIS 1).
  • Kunne involvere pasienter, brukerrepresentanter og fremtidige brukere som aktive parter på det nivået partene selv ønsker i et likeverdig samarbeid for å ivareta brukermedvirkning på individ (Læringsmål 48, LIS 1)

Les mer Beskrivelse av innhold og anbefalte læringsaktiviteter

Helse- og sosialfaglige utdanninger

Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfaglige utdanninger gir muligheter for økt kunnskap og ferdigheter hos fremtidig helse- og sosialfaglig personell. Dette vil kunne påvirke læringsaktiviteter i praksisstudiene i helseforetakene innen pasient- og pårørendeopplæring.

Kandidaten har relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse som gjør kandidaten i stand til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter og pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser (Felles læringsutbytte, 3).

Forskriften gjelder barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleierutdanning. Fra studieåret 2021–2022: audiograf, farmasøyt, klinisk ernæringsfysiolog, medisin, optiker, ortopediingeniør, paramedisin, psykolog, tannlege, tannpleier, tannteknikerutdanning. Flere utdanninger har fagspesifikke læringsmål som finnes i Lovdata.

Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Helsekommunikasjon - kort fortalt