Håndbok

God planlegging

Kvalitet i opplæringen starter med kvalitet i planleggingen

Med denne håndboken håper vi å inspirere både de som har god kunnskap og erfaring, og de som er nye på feltet.

Håndboken er for fagpersoner som

  • planlegger opplæring for pasienter- og pårørende
  • planlegger opplæring i helsepedagogikk
  • leder utvikling av nye praksismodeller

Håndboka tar for seg planlegging, gjennomføring og evaluering av planleggingsmøter, en hovedkomponent i effektiv og målrettet planlegging.

Det finnes ingen fasit på hvordan god planlegging gjennomføres, men vi ønsker at håndboken kan bidra til å styrke kompetanse på planlegging av opplæring og lede til utvikling av gode læringsopplegg.

Sett deg raskt inn i trinnene for god planlegging
Under finner du en kortfattet oversikt med lenker til skjema du kan laste ned.

Som møteleder bør du tenke gjennom viktige faktorer i forkant:

  • Hva er målet med planleggingsmøtet?
  • Hvem og hvor mange skal delta?
  • Hvordan sikre at deltagerne stiller forberedt?
  • Hvilken kunnskap og erfaring bringer deltakerne med seg?
  • Hvor mye tid er nødvendig for å planlegge opplæringen?
  • Hvordan tilrettelegge, strukturere og lede møtet for å holde tiden, få til god dialog og godt samarbeid?
  • Hva skal til for å nå målet med møtet?

Last ned mal for møteinnkalling
(skjer det ikke noe når du klikker på lenken? Se i mappa «nedlastinger» på din PC, eller se om det er en stripe nederst på skjermen der det står møteinnkall…docx og klikk på den)

Se hele dette kapittelet som nettbok

Last ned Huskeliste av trinnene i god planlegging som du kan ta med deg i planleggingsmøter.

  1. Ønsk velkommen
  2. Presentasjonsrunde
  3. Gå gjennom møteagendaen og klargjør forventninger

Tydelig ledelse er en forutsetning  for et godt resultat

Se hele trinn 1 i håndboka med blant annet tips til møteleder.

Målgruppen(e) har et behov for læring.

I håndbokas eksempel skal vår opplæringen bidra til styrket helse og livskvalitet, og gi støtte til mestring ved sykdom og/eller funksjonsnedsettelse.

Læringsbehov beskrives i kategoriene kunnskaper, ferdigheter, holdninger og evner

Kunnskaper er å vite. Det handler om forståelse av fakta, årsakssammenhenger, teorier, begreper, prinsipper og/eller prosedyrer relevant for deres helseutfordringer.

Ferdigheter er å kunne gjøre. Det handler om å kunne anvende kunnskaper knyttet til deres helse, behandling og oppfølging. Det kan være snakk om både kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Holdninger er meninger, innstillinger og verdier. Holdninger reflekterer blant annet synet på seg selv og sitt eget potensiale. Holdninger utgjør en sentral komponent som man bør legge stor vekt på i forbindelse med utvikling av kompetanse.

Evner er grunnleggende egenskaper og forutsetninger i form av personlighet og mentale ressurser. Evner sier noe om relativt stabile egenskaper, kvaliteter og talenter. Disse påvirker mulighetene til å utføre en oppgave og det å tilegne seg og anvende nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

bilde

Øvelse: Hvem er aktuelle målgrupper for den aktuelle opplæringen?
Ved store forskjeller i læringsbehov må man se om de ulike målgruppene skal tilbys egne læringsaktiviteter.

Last ned øvelsen for å definere målgruppen

Last ned skjema for å beskrive målgruppen nærmere

Last ned skjema for å definere læringsbehov

Se hele tinn 2 om å definere målgruppe og læringsbehov

Læringsutbyttet beskrives innenfor hvert av de prioriterte temaene. På denne måten konkretiseres hvilket utbytte deltakerne skal ha med hensyn til kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger.

En forutsetning for læring er at det som skal læres oppleves meningsfullt. Å oppleve at situasjonen eller det som læres gir mening, skaper motivasjon. Videre skal opplæringen bidra til økt forståelse og håndterbarhet, slik at mestringsevnen styrkes.

SMARTE mål er:

S: Spesifikke  Klar, konkret og entydig angivelse av forventet resultat, tallfestet.

M: Målbare  Man skal kunne vite om målet er nådd.

A: Ansporende Være utfordrende, gi mulighet til egenutvikling og inspirere til nytenkning.

RRealistiske Oppnåelig med hensyn til andre oppgaver og ressurser.

T: Tidsbestemte Angir når resultatet skal være nådd.

E: Enighet om målet, Forankring i gruppen og hos den enkelte er avgjørende for å lykkes.

Vi anbefaler å benytte læringsutbytte-beskrivelser, nettopp fordi målene da blir beskrevet meget presist og med fokus på hva som skal være resultatet:

  1. Hva ønskes oppnådd og hva skal deltakerne sitte igjen med ?
  2. Opplevd mestring på skala fra 0 – 5 før og etter opplæringstilbudet

Disse to punktene går dere gjennom for hvert mål.

Last ned skjema du kan bruke til å beskrive læringsutbytte

Se hele trinn3 som omhandler mål og læringsutbytte

  • gjennomgå  læringsprinsipper
  • velg læringsmetoder
  • vandring last ned liste over elementer som fremmer læring og mestring

Beskriv pedagogisk opplegg

  • rammer last ned eksempel og skjema du kan fylle ut
  • program last ned eksempel og skjema du kan fylle ut
  • tidsbruk og ansvarlige

Se hele trinn 4 i Håndboka

Sett opp et budsjett.

Å ha ansvar for opplæring/kurs inkluderer også ansvar for økonomisk oversikt. På planleggingsmøtet er det derfor viktig å sette opp et budsjett.

Eksempel på poster:

  • te / kaffe / frukt / mat
  • honorar brukerrepresentanter/erfarne pasienter / reiseutgifter / tapt arbeidsfortjeneste
  • honorar ekstern(e) fagperson(er) / faktiske utgifter
  • poliklinisk takst opplæring / poliklinisk egenandel
  • deltakeravgift (der det ikke er innsatsstyrt finansiering (ISF takst) er involvert)

Se hele trinn 5 i Håndboka

Det er viktig å sikre at målgruppen blir informert om opplæringen/kurset. Klinikken som har hovedansvaret for opplæringen er også ansvarlig for å rekruttere pasienter og pårørende. Opplæringen er en del av behandlingen. Klinikken må sikre at informasjon om aktuell opplæring er beskrevet i pasientforløpene.

Hvordan?
Beskriv opplæringen på en måte som målgruppen forstår.

Ansvarlig?
Hvem tar ansvaret for markedsføringen?

Når?
Start markedsføringen i tide i ulike kanaler slik at du unngår å måtte avlyse.

Last ned skjema med eksempel på distribusjonsliste og plass til å fylle inn din egen.

Se hele trinn 6 i Håndboka

Last ned skjema med oversikt over alt du trenger å tenke på:

Last ned eksempel på ferdig utfylt skjema 

Last ned skjema for å fylle inn plan

Se hele trinn 7 i Håndboka

Evaluering hjelper deg å bli bedre!

Last ned skjema for:
evaluering (pdf)
evaluering (wordfil du kan redigere selv)

Se hele trinn 8 i Håndboka

Håndboken ble laget i 2017 av:

Anne Katrine Eikill Statped,
Ingunn Haus St. Olavs hospital og
Mirjam Smedsrød og Randi Hovde Regional kompetansetjeneste for pasient – og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst